Utfordringer og prioriteringer i helsesektoren

Etter hvert som årene går og vi finner gode og innovative løsninger på utfordringer i helsesektoren, så kommer det også nye. Vi tar for oss noen av faktorene i det lange løp.

Befolkningsutvikling

Aldring betyr økt behov for helsetjenester og for pleie- og omsorgstjenester. Når de eldre ikke bare blir flere, men når gruppen av eldre også blir eldre, vil behovet stige. Det har vært mest offentlig oppmerksomhet om det økte behovet for pleie- og omsorgstjenester, og vi diskuterer dette nærmere her. Men de prinsipielle spørsmålene som reises er relevante også for det framtidige behovet for behandling generelt.

Fram mot 2061 vil det være en betydelig vekst i alle aldersgrupper, selv med moderate forutsetninger om fruktbarhet, innvandring og dødelighet. Veksten er størst i de eldste aldersgruppene. Dette er vist i figur 4.1. Figur 4.2 viser et bilde av utviklingen i utvalgte aldersgruppers andel av totalbefolkningen fra 2010 til 2060. Figurene viser en kraftig vekst i aldersgruppen 67 år + og en svært stor økning av antall over 100 år: fra 636 i 2010 til 7117 i 2060 (SSB alternativ MMMM¹).

Kilder: Helsedirektoratet

Aldersgruppen som produserer, minker.

Veksten er lavest i aldersgruppen 20-60 år, som er den aldersgruppen som først og fremst genererer BNP og som representerer den arbeidskraften som skal produsere pleie- og omsorgstjenester.

Behovet for pleie og omsorgstjenester vil imidlertid også påvirkes av utviklingen av de eldres helse og funksjonsevne. Samtidig med økning i forventede gjenstående leveår, er det i en rekke land dokumentert en enda sterkere økning i gjenstående gode og friske leveår (1;2).

Omsorgsmeldingen (St. mld. nr. 25 (20052006) Mestring, muligheter og mening), drøfter det framtidige ressursbehovet for pleie- og omsorgstjenester når en tar hensyn til at befolkningen blir friskere.

Ytterligere kilder: Statistisk sentralbyrå